Det moderne prosjektet er en overgang fra eldre tenking til tiden vi er i nå. Den franske revolusjonen blir av mange sett på som startskuddet, og siden har store ekspedisjoner og kolonidrift, den industrielle revolusjon og naturvitenskapelig teorier bidratt til at man ser mye mer kritisk på samfunnet man lever i. Store hoder tenker likt, og her er en liten oversikt over de ulike tenkerne.
John Locke (1632-1704)
John Locke mente at mennesker kunne opplyses og utdannes fordi de ble formet gjennom erfaring og miljø. Han og hans tilhegnere mente at ved å innføre og opprettholde gode utdanningsystemer kunne det reformere og utvikle både mennesker og samfunn. I tillegg til dette mente han at staten bare var lovlig hvis den godtar folkets samtykke til å bli styrt. Den skal også verne om liv, frihet og eiendom. Makten skulle forbli i siste instans hos folket, og han var opptatt av at parlamentet skulle ha den endelige lovgivingsmakten.
Denis Diderot (1713-1784)
Diderot mente at folk var bundet til religionen, og at kampen mot overtro var første stadium i retning av en bedre verden. Sammen med Jean d’Alembert gav han ut det viktigste symbolet for opplysningstiden, nemlig det første leksikonet, Encyclopedia. Verket hans var i 17 store tekstbing og 11 bind med plansjer. De ville samle alle kortversjoner av kunnskap for å rydde unna gammel, religiøs overtro. Etter problemer med sensur, trakk d’Alembert seg, men Diderot så på Encyclopedia som sitt livsverk, og fortsatte på det store prosjektet.
Jean-Jaques Rousseau (1712-1778)
Rousseau var en av de viktigste 1700-tallsteknerne når det gjaldt spørsmål om folkesuverenitet og folkestyre. Han er kjent for sitatet ”Mennesket er født fritt, men overalt er det i lenker ”, da han mente at alle folk før de gikk inn i samfunn var frie. All ulikhet, elendighet og ufrihet er med andre ord skapt i et samfunn. Naturtilstanden var umulig å komme tilbake til, men ved å utnytte samfunnets ressurser kunne mennesket igjen bli frie. Man skulle erstatte naturens lover med samfunnslover, han snakket om ”borgelig frihet” og var den første til å nevne ordet rettstaten. Rousseau hadde også hypotesen om allmennviljen, der det er en kollektiv interesse og erfaringer. På denne måten var Rousseau en fødselshjelper for det moderne demokrati.
Francois Voltaire (1694-1778)
Som mange andre opplysningstenkere og filosofer, stilte Voltaire seg skeptisk til tradisjon og gamle ideer. Han skrev artikler for Encyclopedia og angrep gamle holdninger og viljeløs tenkning, og det gikk særlig ut over bibelen. Han gikk i front for en ”naturlig religion” og fremmet deisme. Alle måtte selv finne innsikt og utvikle seg og sitt liv. Staten måtte bare ha jordisk makt, og hva folk trodde på, måtte ikke staten legge seg borti. Hans nytenkning førte til teorier om ytringsfrihet, toleranse, religionsfrihet og menneskerettigheter.
Ludvig Holberg (1684-1754)
Norden var heller ikke helt fri for tenkere, og blant de største har vi Ludvig Holberg. Han bruker ironi som virkemiddel når han kritiserer sitt eget samfunn, og Peder Paars er en slik fortelling i diktform. I dette verket kritiserer Holberg prester, øvrighetspersoner og lærde ved hjelp av ironi. I Niels Klims underjordiske Rejse faller hovedpersonen ned i en verden i jordas indre, hvor det er likestilling mellom kvinner og menn, og adelen uteblir. Begge verkene ble forsøkt stanset av sensuren. Holberg ville reformere skolen, ved å innføre nyttige fag, som språk, geografi og historie. Han brukte pengene sine på å starte et universitet der politikk og samfunnsfag var på timeplanen. Han drøfter menneskelige og samfunnsmessige spørsmål i sine verk, både direkte og indirekte, personlig og upersonlig.
Henrik Wergeland (1808-1845)
Henrik Wergeland er Norges representant i det moderne prosjektet, og vi kaller han ofte landets betydeligste dikter i den romantiske perioden. Han støttet opplysningstankene, og arbeidet hardt for enkeltsaker, som blant annet å fjerne jødeparagrafen. Verkene hans var tydelig inspirert av venstreromantikken, altså retningen som var inspirert av den franske revolusjonen. Han ønsket frigjøring for både mennesker og nasjoner. Wergeland var også en folkeopplyser. Han opprettet biblioteker, gav ut sine egne tidsskrifter og støttet husmenn, bønder og arbeidere. Wergeland var kanskje den første til å bruke ordet ”arbeiderklasse” i Norge.
Charles Darwin (1809-1882)
Charles Darwin gav ut boka om Om artenes opprinnelse i 1859. Boken dreiet seg om læren om evolusjon, og at mennesker og dyr har endret seg gjennom hundretusener av år, ved naturlig utvelgelse. ”Survival of the fittest”, altså den sterkeste overlever ved naturlig utvelgelse. Dette kom i konflikt med bibelen og møtte naturligvis mye motstand. Med Darwin fikk vitenskapen et nytt grep om folket, og den fikk stadig større anerkjennelse.
Foto: FlickrCC
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar