Siste innsats nå..!

Hei,

Nå er Anna og meg i gang med et prosjekt i norsk, et fagforedrag i norsk. Siden oppgaven var å skrive om hva vi har gjort så langt, og hva planene videre er, får jeg vel begynne.

Vi har hentet kilder, og har dekket et par av de fem punktene allerede. Materiale fra ungdomsskolen kommer godt med.

Vi har valgt å bruke vildanden, og dette kommer til å stå svært sentralt i fremføringen. Her tar vi opp dette med ibsens symbolikk, vi ser de ulike personene, og ser på metoder han benytter seg av. Det blir dramatisering, vanlig tale og en spennende lysbildefremvisning.

Anna er veldig flink til å arbeide, så dette blir et bra prosjekt!

Modernismen og Jan Erik Vold

Modernismen
Modernismen kan betraktes som en reaksjon og protest mot moderniteten og det moderne, og på en måte er det ganske forvirrende at modernismen og modernitet er så ulike ord. Man sier at modernistene lever i et moderne samfunn, hvor de tviler på de moderne ideene.

Modernismen preges av eksperimentering og kunstnerisk frigjørelse, man mente at samfunnet var blitt for ille til å kunne skildres ved hjelp av tradisjonelle metoder. For eksempel, de fleste modernistiske dikt mangler rim og fast rytme, og man eksperimenterer med komposisjon og synsvinkel. Mye kunst fra denne kunstepoken er ofte preget av angst, og hvordan leve i denne nye, moderne verden, er spørsmålet kunstnerne prøver å besvare.

Jan Erik Vold
Hva var bakgrunnen for det vi kaller tungetaledebatten?
På 1950-tallet møtte den modernistiske lyrikken motstand. De veletablerte forfatterne som kjempet for riksmålet, som André Bjerke og Arnulf Øverland, mente denne formen for kunst bare var en strøm av snikksnakk og tungetale. Øverland holdt et foredrag som het ”tungetale fra parnasset” for å ta et oppgjør med den modernistiske lyrikken, da han selv hevdet at alt kunne uttrykkes med tradisjonelt formspråk.

Beskriv nyenkelheten som fremsto i kjølvannet av tungetaledebatten.
Arnulf Øverland hadde på mange måter rett. Modernismen var symboltung, språket var vanskelig og dreide seg mye om angst, identitetskrise og fremmedsfølelse. Jan Erik Vold var en av de tidligste kunstnerne innen Nyenkelheten, der man ønsket å bli kvitt de vanskelige symbolene, språket langt enklere, og ikke minst: Det er lov til å være blid!

Gi en kort presentasjon av Jan Erik Vold.
En av de fremste og første modernistene innen Nyenkelheten. Gjennom hele sin tid har han hatt en særlig evne til å nå ut til offentligheten med både sin og andres lyrikk. Ved sin enkelhet, har han gitt nordmenn en ny sjanse til å like kunst, og han startet Profil-kretsen.

Tolk diktet Goddag.
Diktet illustrerer muligheter av å velge flere språksammensetninger. Han bruker både bokmål, nynorsk og språket til Aasen ved ”dei gamle fjell i syningom”. Vi ser at Vold lengter tilbake til naturen slik den var, uten lyktestolper og tuneller. Diktet kan brukes til å introdusere tekster på nynorsk og knytte det til forskjellen fra bokmål.

I diktet rekker bokstavelig talt diktet ut hånden til leseren, og drar inn mange allusjoner. Verkene han drar inn, er man ferdig med, og derfor noe man kan gå videre fra.

Finn postmodernistiske trekk ved diktet Goddag?
1. Diktet har ingen regler, de ulike allusjonene er dratt inn uten regler og begrensninger.
2. Ingenting i postmodernismen trenger å være nytt, vi tar noe herifra og noe derifra.

Bilder: Jan Erik Vold , Strange Fruit Braga

Litterært Prosjekt - Postmodernisme

Litterært prosjekt står for tur, og jeg har havnet i gruppe med disse menneskene:

Kathinka
Merete
Laura
Tiril
Håkon (meg selv selvfølgelig)

I utgangspunktet var det stemning for Roald Dahl, men Tiril foreslo at vi kanskje burde ta noe fra læreboka. Vi kom til enighet om dette, da vi så fordelene ved å gjennomgå dette stoffet gjennom et prosjekt. Tiden viste også at gruppe 2 valgte Roald Dahl. Heldig!

Jeg kom opp med mange ideer om Jan Erik Vold, The Beatles og fotofremvisning. Det ble funnet nyttige tema for eventuell ekstralitteratur, og folk gjorde seg en formening om hva og hvordan de ønsket å fremføre. Vi skrev opp et lite tankekart, og fordelte oppgaver.

Vi kommer til å åpne vårt program med et dikt. Etterhvert starter vi å gå igjennom hva Postmodernisme er, og understreke eksempler med diverse inslag underveis. På slutten viser vi en liten bildeserie.

Mitt arbeid er å skape er rød tråd i fremføringen om postmodernisme, lære meg et dikt av Jan Erik Vold og skru sammen en fotofremvisning (eventuelt ta noen nye bilder). Dette har jeg full kontroll på, og håper fremføringen i uke 50 vil gå bra.

Henrik Ibsen

Hvem var Ibsen?
Henrik Ibsen ble født i Skien 1828, men allerede som 15-åring flyttet han til Grimstad for å jobbe på et apotek. Sin konkursrammede far og hans mor så han bare en gang senere i livet. Etter innflytelse fra Ole Bull, ble han ”dramatisk forfatter” på et teater, og hans skuespill fikk prøvd seg på scenen. Det var da han fikk utviklet det moderne teater. Men dårlig økonomi rev han vekk fra Norge, og med kun noen få, korte besøk, var han borte i 27 år. Samfunnsforholdene var klarest på avstand.

Ibsen skrev en rekke samfunnskritiske verk, ”Samfundets Støtter” og ”En Folkefiende”. Sistnevnte tar for seg en person som oppdager at byens offentlige bad er forgiftet, og vil stenge det. Men fordi dette er så viktig for byens økonomi, nekter byens ledere å ta seg av det. ”Å dikte er å se”, sa Ibsen, med et blikk inn i den virkelige verden.

Henrik Ibsen støttet også kvinnene på hans tid. Han synes de hadde en ufri stilling, og fremmet ”sannhetens og frihetens ånd”

Vi plasserer Ibsen i det moderne gjennombrudd, en del av realismen. I denne perioden var det stor fokus på kapitalisme og den andre industrielle revolusjon var på fremmarsj. Man skulle tro på individet.

Denne industrialiseringen hadde sine skyggesider, og det var her kunstnerne mellom 1850 og 1950 tok opp temaer som fattigdom, undertrykking og maktmisbruk. Man fortrengte det romantiske verdensbildet og fokusterte på virkeligheten.

Ibsens Faser
Den historiske fasen
I en periode ønsket Ibsen at han var journalist, og på grunn av de nasjonalistiske vindene som feide over norge, gav han ut flere "historiske" stykker. Et av disse var Gildet på Solhaug, 1885.

Idéfasen
Denne fasen gjorde Ibsen til en "offisiell" dikter, og han hadde sitt store gjennombrudd. Stykker som Brand og Peer Gynt førte til dette.

Samtidsfasen
Dette var en fase han kom i da han flyttet til Tyskland i 1868, nå skulle språk og replikken "karakterisere sine personer". Han blir flinkere til å benytte tid som virkemiddel i sine verk.

Den symbolske fasen
Man kan også si at Ibsen var i en symbolsk fase, takket være villanden. Dette stykket er svært annerledes, det har nye former og symboler, og sammen med Romersholm innførte disse stykkene en ny fase i Ibsens liv.

Den Retrospektive Metoden

Retrospektiv teknikk er en fortellerteknikk som blant annet brukes i skjønnlitteratur, teater og film. Metoden eller virkemidlet består vanligvis i et tilbakeblikk på en forutgående periode, for eksempel bakgrunnen for en nåtidig handling. Gjennom den kan også en dramatiker la publikum få en del i de siste timene av en årelang konflikt. Fortida blir avdekt gjennom dialogen i nåtida. Det som skjer på scenen, er hele tida en konsekvens av noe som har skjedd før. publikum får innblikk i historien bak konflikten gjennom samtaler mellom personer som ikke har møtt hverandre på lang tid med andre ord.

En retrospektiv utstilling eller konsert vil si en forestilling som viser en kunstners tidligere arbeider, ofte en samling arbeider fra en lengre tidsperiode.

Kilde: wikipedia.no
Bilder: Henrik Ibsen

Oppfriskningen

Hopp og hei, leverpostei.

Bloggen har nå fått en liten oppfriskning estetisk sett. Jeg har ordnet nytt bakgrunnsbilde som laster inn litt raskere, og ellers har mye blitt orange. Dette er en av mine yndlingsfarger.

Publiseringsverktøyet er heller ikke optimalisert for nettleseren Opera, derfor eksisterer det noen problemer med linker.

Hawk
Bilde: http://www.flickr.com/photos/45966355@N00/72224117

De store tenkerne og det moderne prosjektet

Det moderne prosjektet er en overgang fra eldre tenking til tiden vi er i nå. Den franske revolusjonen blir av mange sett på som startskuddet, og siden har store ekspedisjoner og kolonidrift, den industrielle revolusjon og naturvitenskapelig teorier bidratt til at man ser mye mer kritisk på samfunnet man lever i. Store hoder tenker likt, og her er en liten oversikt over de ulike tenkerne.

John Locke (1632-1704)
John Locke mente at mennesker kunne opplyses og utdannes fordi de ble formet gjennom erfaring og miljø. Han og hans tilhegnere mente at ved å innføre og opprettholde gode utdanningsystemer kunne det reformere og utvikle både mennesker og samfunn. I tillegg til dette mente han at staten bare var lovlig hvis den godtar folkets samtykke til å bli styrt. Den skal også verne om liv, frihet og eiendom. Makten skulle forbli i siste instans hos folket, og han var opptatt av at parlamentet skulle ha den endelige lovgivingsmakten.

Denis Diderot (1713-1784)
Diderot mente at folk var bundet til religionen, og at kampen mot overtro var første stadium i retning av en bedre verden. Sammen med Jean d’Alembert gav han ut det viktigste symbolet for opplysningstiden, nemlig det første leksikonet, Encyclopedia. Verket hans var i 17 store tekstbing og 11 bind med plansjer. De ville samle alle kortversjoner av kunnskap for å rydde unna gammel, religiøs overtro. Etter problemer med sensur, trakk d’Alembert seg, men Diderot så på Encyclopedia som sitt livsverk, og fortsatte på det store prosjektet.

Jean-Jaques Rousseau (1712-1778)
Rousseau var en av de viktigste 1700-tallsteknerne når det gjaldt spørsmål om folkesuverenitet og folkestyre. Han er kjent for sitatet ”Mennesket er født fritt, men overalt er det i lenker ”, da han mente at alle folk før de gikk inn i samfunn var frie. All ulikhet, elendighet og ufrihet er med andre ord skapt i et samfunn. Naturtilstanden var umulig å komme tilbake til, men ved å utnytte samfunnets ressurser kunne mennesket igjen bli frie. Man skulle erstatte naturens lover med samfunnslover, han snakket om ”borgelig frihet” og var den første til å nevne ordet rettstaten. Rousseau hadde også hypotesen om allmennviljen, der det er en kollektiv interesse og erfaringer. På denne måten var Rousseau en fødselshjelper for det moderne demokrati.

Francois Voltaire (1694-1778)
Som mange andre opplysningstenkere og filosofer, stilte Voltaire seg skeptisk til tradisjon og gamle ideer. Han skrev artikler for Encyclopedia og angrep gamle holdninger og viljeløs tenkning, og det gikk særlig ut over bibelen. Han gikk i front for en ”naturlig religion” og fremmet deisme. Alle måtte selv finne innsikt og utvikle seg og sitt liv. Staten måtte bare ha jordisk makt, og hva folk trodde på, måtte ikke staten legge seg borti. Hans nytenkning førte til teorier om ytringsfrihet, toleranse, religionsfrihet og menneskerettigheter.

Ludvig Holberg (1684-1754)
Norden var heller ikke helt fri for tenkere, og blant de største har vi Ludvig Holberg. Han bruker ironi som virkemiddel når han kritiserer sitt eget samfunn, og Peder Paars er en slik fortelling i diktform. I dette verket kritiserer Holberg prester, øvrighetspersoner og lærde ved hjelp av ironi. I Niels Klims underjordiske Rejse faller hovedpersonen ned i en verden i jordas indre, hvor det er likestilling mellom kvinner og menn, og adelen uteblir. Begge verkene ble forsøkt stanset av sensuren. Holberg ville reformere skolen, ved å innføre nyttige fag, som språk, geografi og historie. Han brukte pengene sine på å starte et universitet der politikk og samfunnsfag var på timeplanen. Han drøfter menneskelige og samfunnsmessige spørsmål i sine verk, både direkte og indirekte, personlig og upersonlig.

Henrik Wergeland (1808-1845)
Henrik Wergeland er Norges representant i det moderne prosjektet, og vi kaller han ofte landets betydeligste dikter i den romantiske perioden. Han støttet opplysningstankene, og arbeidet hardt for enkeltsaker, som blant annet å fjerne jødeparagrafen. Verkene hans var tydelig inspirert av venstreromantikken, altså retningen som var inspirert av den franske revolusjonen. Han ønsket frigjøring for både mennesker og nasjoner. Wergeland var også en folkeopplyser. Han opprettet biblioteker, gav ut sine egne tidsskrifter og støttet husmenn, bønder og arbeidere. Wergeland var kanskje den første til å bruke ordet ”arbeiderklasse” i Norge.

Charles Darwin (1809-1882)
Charles Darwin gav ut boka om Om artenes opprinnelse i 1859. Boken dreiet seg om læren om evolusjon, og at mennesker og dyr har endret seg gjennom hundretusener av år, ved naturlig utvelgelse. ”Survival of the fittest”, altså den sterkeste overlever ved naturlig utvelgelse. Dette kom i konflikt med bibelen og møtte naturligvis mye motstand. Med Darwin fikk vitenskapen et nytt grep om folket, og den fikk stadig større anerkjennelse.

Foto: FlickrCC

Språkdebatten

Raskt etter en sær prøve i språkhistorie, venter en ny vurdering. Vi skal få en karakter på en språkdebatt om nynorsk/bokmål.

Jeg er blitt tildelt ordstyrervervet, en rolle som passer meg kjempegodt. Da vil jeg måtte ha godt innsyn i problemstillingen, ha en god oversikt over deltagere, samt ha mulighet for å sette grenser. Det er et kjent fenomen at temperaturen i en debatt stiger med tiden, så da er det viktig å være både rettferdig og upartisk.

Som forberedelser har jeg skrevet ned en liste over hvem som er hvem, satt dem opp i et skjema, slik at jeg holder oversikt over alle sammen. Her vil jeg også ha mulighet for å sette streker når noen har sagt noe, slik at alle kommer til ordet. De fraværende er krysset ut. I tillegg har jeg gått rundt for å få en oversikt over ulike meninger. På denne måten vil jeg få mer innsikt, og debatten vil forhåpentligvis flyte bedre.

Så er det bare å se om jeg greier å holde styr på alt sammen da...

Bilde: http://www.flickr.com/photos/worldeconomicforum/374706261/meta/